onsdag 6. april 2011

nynorsk novelle

jeg må rette litt til på den, men sånn er den ihvertfall hittil....
egentlig har jeg laget en stjerne (jeg har lagt den ut på fronter også, og der kan man se det) for hver gang en ny "tenker", men det har ikke kommet med her. så jeg putter på non binde-streker der det skulle vert stjerne.

På bussen
Å kvifor må eg lufte den dumme hunden, eg sa jo til mamma at eg ikkje hadde tid! Jan så ned på den lille terrieren sin Muffen, som satt på setet ved siden av han.
Jan sukket og så ut av vinduet, det var sommar. Bussen stoppet og to kontrollørar kjem inn foran på bussen.
”å nei! Dette blir andre boten på berre to månadar som seksten åring, mamma kjem til å drepe meg! Eg må komme meg vekk” Jan så seg rundt. Den eine kontrolløraren var berre nokon få plasser fra plassen til Jan som var bakerst på bussen.
”Dørene lukkas!” Sa høgtalarane på bussen.
Døra ved Jan skulle akkurat til å lukkes. Han spratt opp frå setet kom seg akkurat ut gjennom dørane som var halvveis lukket. Han pusta lettet ut ”det var nære på!” han så opp på bussen og smilte fornøyd.
Motorane på bussen brummat og sa ifra om at nå skulle han kjøre. Plutseleg gispet Jan forskrekkat,oppe i det bakerste vinduat kikkat et lite trist busstate hovude ned på han. Det var Muffen! Korleis hadde han kunnet glemme Muffen?! Han løp fram til dørane, med det var for sent bussen begynnte å kjøra bortover gata med en klynkande Muffen tittande ut av vinduet.
   --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Muffen stirrat forvirrat ut på Jan. Kva e det han holdar på med, skulle han ikkje vere med vidare? Kansje han berre hadde tenkt å hente noe hundegodt, men bussan ville ikkje vente på han. Han hadde vel glemt at bussar alltid har så dårleig tid at dei ikkje vil venta på nokon. Han kommer på igjen snart, han drar berre i forvien til neste stopp. Muffen la seg ned i setet sitt med hovdet i labbane, og bestemmte seg for å vente roleg til Jan kom tilbake.
Fleire stoppar har gått og Jan har ikkje kommet tilbake endå. Muffen ser seg forvirrat rundt kva e det som tar så land tid? Bussan stoppar, to dørar borte frå Muffen kommar det en jente inn, hun ser kjent ut..Lina! Det er Lina, Jans venninne! Nå går alt opp for Muffen, så klart! Jan har sendt Lina for å henta han, Jan har alldreg likt å løpe, derfor sendte han Lina for å løpe etter bussen istedanfor!

-------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kva skal eg gjere? Kva skal eg si til mamma? Korleis kunne eg glemme Muffen?! Eg må gjere noko, men kva?
Eg prøver å ta en buss som har same siste holdeplass som bussen Muffen ble igjenn på!

-------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lina trykkar på stopp knappaen ,en liten stund seinare stopper bussen og dørane opnas. Hun går av bussen og strekker henane opp i luftan. Det skal bli deileg å komme heim,det har vert en lang dag.
Lina begynnar å gå bort over fortauet. Og om Lina hadde snudd seg ville hun sett at ikkje så langt bak henne gikk det en fornøyd litan terrier.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Da bussen til Jan till slutt stoppet på siste stopp, løp han av og så seg desperat rundt på  jakt etter bussen til Muffen. Bussen Jan hadde tatt hadde hatt mindre stoppestedar enn bussen til Muffen, så da må bussen til Jan ha kommet før Muffen sin buss, mente Jan.
Og ikkje lenge etter at Jan hadde gått av bussen sin kom det ein buss lik den bussen Muffen hadde blitt glemt igjen på, Jan løp bort til den i håp om å finne Muffen trygt inne i bussen. ”du har ikkje sett ein litan terrier på bussen, har du vel?” spurte han busssjoføren da han kom fram. ”Nei, ikke som eg veit om”  ”Eg glemte han på bussen tiligre i dag, en nummer 74 buss slik som din. Hvis nokon busssjofører har funnet han hvor tror du de har tatt han med?” busssjoføren løftet øyenbrynet ”Du glemte han på bussen?” spurte busssjoføren overasket. ”Ja, det kom kontroll og jeg hadde ikke billett også..vel..ja” busssjøføren himlet med øynene , så bort og mumlet noe med nåtidens ungdommer og håpløshet.
 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Muffen hadde gått en stund etter Lina da han begynnte å kjenne seg igjen. Jan hadde tatt Muffen med seg til Lina fleire ganger før og Muffen visste at det ikke var lenge før de var framme hos henne. Han visste også at Lina bodde ikke så altfor langt fra Jan.
Muffen hadde gått en stund til da han mente han ville kunne finne veien hjem selv derfra, og Lina hadde vel ikke noe imot at han gikk heim selv. Da slapp jo hun og følge han heilt heim.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 


Jan hadde dratt til hittegods kontoret som busssjoføren hadde sagt, han hadde også lett en ekstra gang der bussene hadde vært, men han hadde ikke funnet Muffen nokon stedar. Det hadde begynt å bli mørkt og det var med triste tankar Jan måtte sette seg på bussen for å komme seg heim over.
Kva skal eg gjere no? Muffen er framleis borte, mamma kommer til å bli rasande. Stakar Muffen han må vera livredd.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Å eg gledar meg sånn til Jan kommer, eg lurar på kva slags goderi han har tatt med. Men vent.. kva er den lukta? Er det..det lukter som..Jan?

----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det var ikkje langt igjen til huset nå, Jan forberede kva han skulle seie til moren sin. Du skjønner han  var så stille og da bare..nei. eg hadde ikkje billett og, nei eg kan ikkje si at eg gikk på bussane utan og ha billett. Jan sukket, kva skulle han gjere? Det var ikkje mange meterane før han ville runde hjørnet og sjå døra si. Snart der. Han haldt pusten imens han runda hjørnet. Der var den, magen knøt seg saman i spenning. Men, vent kva var det? Der utanfor døra satt Muffen! Jan kunne ikkje tro det, der satt Muffen og logra med halen sin. Korleis kom han seg hit?
 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Der var Jan! Muffen løp bort til han og snuste over heile han. Men vent, kvar var godteriet?